Sosiale medier i forbindelse med angrepet på den amerikanske kongressen

Sosiale medier har hatt en svært sterk vekst gjennom årene og kommer mest sannsynligvis til å fortsette å vokse. Vi som individer ønsker å tilhøre fellesskapet og sosiale medier er det perfekte verktøyet til dette. Samtidig som det er det som binder oss sammen som et samfunn har det også sine negative sider. Videre i dette innlegget skal jeg gå inn på hvor stor rolle sosiale medier hadde i forbindelse med angrepet på den amerikanske kongressen.

Opptøyene i USA

6. januar var en veldig dårlig dag for president Donald Trump og en veldig god dag for amerikansk demokrati. Det som skjedde den dagen kan meget vel markere begynnelsen på en viktig periode med fornyelse og styrking av det amerikanske demokratiet. Men hva skjedde? 6. januar 2021 da valgmannsstemmene ble telt, ble Joe Biden erklært til USAs 47. president, da flere demonstranter tok seg inn i den Amerikanske Kongressen. Gjennom sosiale plattformer oppfordret Donald Trump til å demonstrere mot “det stjålne valget”. Dermed ble han også bannet fra Twitter for godt.

I løpet av angrepet i Washington DC 6. januar, la opprørere ut fotografier og videoer av herjingen deres på sosiale medier. Plattformene de brukte varierte fra vanlige nettsteder som Facebook til nisjeplasser som Parler – en sosial nettverkstjeneste som er populær blant høyreorienterte grupper. Når de innså at denne dokumentasjonen kunne få dem i trøbbel, begynte mange å slette innleggene sine. Men Internett-sleuths hadde allerede begynt å laste ned det potensielt inkriminerende materialet. Her innså de fort at mesteparten av materialet er lagret og beskyttet. Så da kan vi spør oss selv; kan vi bli så påvirket at vi begår lovbrudd?

Jakten på angriperne i Kongressen pågår for full styrke. En datingapp har  blitt et av verktøyene.

Filterbobler og ekkokamere

Med alt som skjedde begynner man umiddelbart å lure på hvor mye ekkokamre på sosiale medier kan ha bidratt til at opprøret skjedde. Det kommer ikke som noen overraskelse at opptøyene ble organisert på nettplattformer og sosiale medier. Men hva fikk disse menneskene til å bli så opptatt av det de leste og engasjerte seg på nettet at de til og med ville vurdere å storme Kongressen?

Ekkokamre defineres som grupper som bevisst velger å koble seg til, mens de ekskluderer utenforstående. I motsetning til dette er filterbobler et resultat av internettfiltre som sporer folks aktiviteter for å skape et informasjonsunivers som endrer måten vi møter ideer og informasjon på. Dette er tema jeg skrevet om i tidligere blogginnlegg. Forskjellen mellom de to ligger i om de er opprettet av algoritmer eller av mennesker. Det er godt etablert at mediekilder som nyheter og fjernsyn kan påvirke meninger og synspunkter, og at folk velger media som er relatert til deres politiske og partiske preferanser. Bekymringen her er da ikke bare de som bruker partiske medier, men de som er koblet fra de tradisjonelle nyhetene. Hvis folk i ekkokamre på nettet forsterker sine synspunkter med partiske medier, ignorerer tradisjonelle nyheter helt, vil man fort kunne utvikle synspunkter som ikke var der fra starten av.

Bruk av sosiale medier er dynamisk, med folk som endrer eller migrerer fra en tjeneste til en annen . Polariserte grupper, som høyreekstreme, er ikke begrenset til en enkelt plattform. Hvis noen befinner seg i et høyreekstreme ekkokammer på en plattform, kan de enkelt migrere inn i ekkokamre på andre plattformer; oppsøke forsterkende innhold fra en rekke sosiale kilder, på toppen av andre medier de bruker. Uten tvil, hvis de bruker den samme retorikken på tvers av en rekke plattformer, vil dette styrke deres bekreftelse.

Konklusjon

Selv om jeg er enig i at flertallet av mennesker ikke sitter 100% fast i ekkokamre uten eksponering for motstridende synspunkter, bør deres eksistens og innvirkning ikke diskonteres. De som står bak ekkokamre er menneskelige byråer og algoritmer, men de som er i utkanten av samfunnet, er mest utsatt for dem. Effektene på deres dannelse av samfunnsmessige og politiske synspunkter kan ha bredere implikasjoner for samfunnet i en stadig mer polarisert verden. De som er utsatt for ekkokamre, kan gjøre eller bryte et valg, eller bli så ekstreme at de stormer USAs hovedstad. Ekkokamre og filterbobler bør ikke sees på som som uviktige; det må være bredere diskusjoner om deres effekt på mennesker og hvordan de kan komme seg videre til disse gruppene, i stedet for å skyve dem videre.