Plattformtjenesten Vipps

I et av mine tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om digitale plattformer , der jeg blant annet snakket om hva det er og hva det brukes til. Jeg brukte noen virksomheter som eksempler, der Vipps var en av de. Dermed skal dagens oppgave dreie seg om akkurat denne plattformtjenesten, dens aktører og hva den kan gjøre for å redusere brukernes transaksjonskostnader.

Hva er Vipps?

I følge Vipps sin nettside er Vipps en plattformtjeneste som skal gjøre hverdagen enklere, og gjøre betalinger raskt og trygt. Her kan man gjøre transaksjoner mellom privatpersoner, betale i butikken og logge seg inn for å sjekke selvangivelsen på en trygg og rask måte. I følge wikipedia er det et norsk selskap som ble lansert i juni 2015 av DNB med en andel på 44,49 prosent. Etter hvert begynte flere og flere banker å ta eierskap til Vipps. Dette var på grunn av muligheten disse bankene hadde til å bruke tjenesten slik at alle var samlet. To år etter Vipps var lansert hadde de allerede 2 millioner brukere.

Videre skal jeg se på hvordan Vipps kan redusere sine transaksjonskostnader, men hva innebærer det? Transaksjonskostnader er ressurser som går ut på å velge de rimeligste, beste og tryggeste produktene. (Krokan, 2013,) I boken nettverksøkonomi går Arne gjennom seks ulike steg og disse skal jeg følge for å se hvordan Vipps kan effektivisere sin transaksjonskostnad.

Seks transaksjonssteg

Det første steget man må gjennom er søkekostnad. Dette steget handler om ressursene og tiden det tar for å finne det riktige produktet som har best pris, egenskaper og kvalitet( Krokan, 2013). Har vi ikke funnet informasjonen vi leiter etter, vil dette ta tilstrekkelig med tid.

Neste steg i denne prosessen er det vi kaller for informasjonskostnader. Her gjelder det å undersøke hvor pålitelig dette produktet eller virksomheten er. Som nevnt tidligere er Vipps eid av DNB bank, dermed skaper det tillit hos kunder, ettersom DNB er en suksessfull bank med en stor posisjon i landet. Det gjør at forbrukere skaper et bånd til denne appen.

Forhandlingskostnad er ressurser som tas til betraktning for å komme til enighet og lage en avtale om fastsettelse av pris. Typisk kjennetegn ved en ressurs kan være tid( Krokan, 2013) Å bruke Vipps er helt gratis, og gebyrfritt fram til beløpet er større enn 5ooo norske kroner.

Etter vi har søkt informasjon, sett på alternativer, funnet pris og påliteligheten til et produkt eller virksomhet er det på tide å komme til en beslutning. Dette kalles beslutningskostnad, der det innebærer ressurser som brukes for å komme til et ønsket valg. (Krokan, 2013)

Etter vi har bestilt og fått levert varen er det på tide å evaluere produktet. Her ser vi om vi har fått den samme varen som oppgitt på internett. I tillegg er det mulig å se om kunden er tilfredsstilt og fornøyd med tjenesten eller varen. Dette kommer an på bedrift til bedrift, hvor stort ønske de har til å finne ut av dette. Når det gjelder Vipps er det mulig å se på omtaler som er gitt av brukere på App Store.

Sist men ikke minst, har vi det siste steget i denne prosessen som er tvangskostnad. Tvangskostnad går ut på å se feil som har oppstått og hvor mye ressurser man er villig til å bruke for å rette opp i denne feilen. (Krokan, 2013) Som de aller fleste tjenesteplattformer har også Vipps en kundeservice tjeneste som vil være til hjelp dersom det skulle oppstått et problem underveis.

Konklusjon

For å konkludere alt vi har snakket om, kan vi trygt si at Vipps er en plattformtjeneste som har tatt helt av siden lanseringen, med tanke på antall brukere og vekst siden 2015. Etter DNB åpnet for at andre banker skal ta eierskap til Vipps, er det tydelig de gjør en god jobb når det kommer til reduksjon av kostnader. Uansett hvor liten eller stor bank, har mange fått muligheten til en slik tjeneste som fører til en rask transaksjon mellom noen av disse bankene.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Vipps

https://www.vipps.no/om-oss/

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1 utg. Cappelen damm akademisk: Oslo.